Læring blir lettere med åra

Vi snakker mye om kompetanseheving i bransjen vår. Hvilket teknologiselskap i 2026 fokuserer vel ikke på viktigheten av å være faglig oppdatert? Men hva betyr det i praksis for en som har vært utvikler i 20 år?

Dette ville jeg snakke med Ole Hjalmar om. Han er seniorutvikler og partner i 321. Han er også en tenker, nesten en filosof vil jeg si. Og han er utprega faglig nysgjerrig. Jeg lurer veldig på hvordan han, med stort ansvar hos viktig kunde, medeier i 321 og pappa til fire barn, forholder seg til læring. Samtalen startet med spørsmålet:

Hva var det viktigste du lærte i 2025?

Læring starter helst med et problem

Det viktigste Ole Hjalmar lærte i 2025 handler ikke om å huke av for en ny sertifisering i en eller annen portal. Det startet med et konkret problem: Teamet hans ville oppdage unormal oppførsel i et system ved å analysere datastrømmer — kontinuerlig og over tid.

Problemstillingen ledet ham til stateful stream processing og Apache Flink. Men når han forteller om det så er det ikke teknologien som står i sentrum.

– Det viktigste er å forstå problemet; Data i strømmer over tid og med tilstand. Når du først skjønner det, blir teknologivalget mer et verktøyspørsmål enn et magisk svar.

Læring starter som regel med et reelt og skarpt problem — ikke med å lete etter «noe nytt å lære» for læringens skyld.

Press enter or click to view image in full sizeOle Hjalmar forklarer viktigheten av å forstå problemet som skal løses.

Fra enten/eller til pragmatisme

Jeg spurte: Hvordan lærer du nå, sammenlignet med for ti år siden? Han tenkte seg ikke lenge om, selv om han alltid tenker seg om:

– Det er mye lettere å lære nå. Alt det nye har en knagg å henge seg på. Og jeg er mindre kategorisk på hva som er «riktig» og «galt».

Der han tidligere var tydeligere på en fasit, er han nå mer opptatt av å gjøre bevisste, gjennomtenkte valg med begrunnede avveininger. Det er fordeler og ulemper med alle valg — du kan ikke få full score på alt.

• Noen ganger er copy‑paste helt greit — hvis du skjønner hva du drar inn og tar ansvar for det.
• Det kan være nyttig å teste flere verktøy som løser samme problem, for å faktisk lære hva som fungerer hvor.
• Det viktigste er å stoppe opp og reflektere: Hva fungerte her, og hva fungerte ikke?

Det ligger en faglig ro og selvtillit i dét. Mindre behov for å vinne diskusjonen. Mer fokus på å gjøre gode vurderinger.

Bøker, dybde, mening og det å modnes faglig

I en tid der mye læring skjer via korte videoer og kjappe AI‑svar, slår Ole Hjalmar fortsatt et slag for bøkene.

– I en god bok er det noen som har gjort struktur-jobben for deg. Noen har tenkt! Det er et grundig arbeid som er gjort med rekkefølge og sammenheng. Det er testet, justert og iterert.

Han bygger sitt eget lille bibliotek med markeringer og notater, og går tilbake til stoffet når erfaring fra prosjekter har fått lov til å modnes.

Det er ikke nostalgien for bøker som er driveren her. Det handler om dybde, kontekst og varighet. Om å forstå hvorfor ting er blitt som de er — ikke bare hvordan du klikker deg gjennom en løsning.

Når du er opptatt av bøker og de lagene med kunnskap og erfaring som ligger bak en god bok. Så ser du også etterhvert at det er stor forskjell på hvilken kvalitet som kommer fra de forskjellige forlagene.

Hvis du kjenner til de gode forlagene, så vet du fort hvilke bøker det er verdt å lese. Ole Hjalmars favorittforlag er O’Reilly, Addison-Wesley, Manning og The Pragmatic Programmers.

AI som super-søk, ikke snarvei

Som de fleste utviklere i 2026, bruker han AI — men med et tydelig mål:

– Jeg bruker AI mer som et avansert søk. Jeg ser på forslagene, men klikker meg videre til kildene og leser der.

Han er oppriktig bekymret for at de som kommer inn i faget nå, kan hoppe over den tunge, men nødvendige jobben med å bygge grunnleggende forståelse, hvis de bare spør AI om «svaret». Hva skjer i fremtiden når noe ikke virker?

For Ole Hjalmar er AI en snarvei til kilder, ikke en erstatning for forståelse.

Dette kunne vi pratet i timesvis om. Vi ble enige om at det fortjener en egen artikkel.

Press enter or click to view image in full sizeFagarrangement i 321 er et forum for læring som Ole Hjalmar setter høyt

Når han står fast er det er lav terskel for å spørre om råd

Men sånn har det ikke alltid vært. Utvikleryrket har en slags imposter-arv. Du vet den følelsen av at du er dum hvis du lurer på noe og smart når du klarer å løse alle oppgaver på egenhånd. Her er det bare å finne ut av ting selv så ingen avslører at du egentlig ikke hører hjemme som utvikler. Juniorer kan ofte bli satt til oppgaver over egen evne, der flere syns det er skummelt å spørre om hjelp. For Ole Hjalmar har det vært en modningsprosess å lære verdien av å faktisk spørre, og å tørre å utsette seg selv for å spørre. Og noen ganger kan jo bare det å formulere et spørsmål gjøre at du finner svaret selv — rubber duck debugging 🐤.

Når han står fast, nå som han for lengst har trosset imposter-spøkelset, gjør han gjerne dette:

• Spør folk i teamet. Lav terskel, ingen prestisje
• Bruker faglige kanaler — Slack, Teams, community‑kanaler
• Leser åpen kildekode fra folk som har løst lignende problemer. Åpne opp panseret, svarene ligger under der
• Kontakter support

– Du betaler jo for support. Da er det ingen grunn til å være for sta til å bruke den.

Å være åpen for andres perspektiver gir ofte gode svar på ting man lurer på.

I 321 prøver vi å bygge en kultur der det er trygt å spørre åpent. Det er enkelt å si og desto viktigere å praktisere. Spesielt de med lengst fartstid, tar seg alltid tid til å svare, forklare og spørre tilbake, for selv å forstå.

Det er sjelden teknologien som avgjør

Når vi snakker om prosjekter som går bra, og prosjekter som lugger, er Ole Hjalmar tydelig:

– Det er sjelden teknologien som avgjør utfallet

Suksessfaktoren ligger oftere i:

• Noen som virkelig bryr seg om at dette skal bli bra — både hos kunden og hos oss
• Hvor tett teamet er på forretningen — forstår vi hvorfor vi lager dette og hva vi prøver å oppnå. Eller plukker du bare Jira tickets?
• Om vi klarer å skape et felles mentalt bilde — en delt forståelse av målet

Som teknolog er det fristende å nerde på arkitektur og rammeverk. Men prosjektene han husker som virkelig gode, handler like mye om folk, kommunikasjon og felles retning.

Et lærende team går én superressurs en høy gang

Vi liker å snakke om flinke enkeltpersoner, men når Ole Hjalmar beskriver hva som gir fart, er det teamet han vender tilbake til.

Et godt og lærende team:

• å ha retrospektiver som følges opp og fører til endring, ikke bare sjekkes av og fyller kalenderen
• å tørre og endre på hvordan de jobber, ikke bare på verktøyene
• å bruke tid på å teste og justere, i stedet for å polere noe vi ikke vet om noen trenger

– Den viktigste egenskapen er kanskje å ikke bruke for mye tid på ting vi ikke vet er riktig. Vi må tørre å prøve, og tørre å kaste. Det gjør vondt å kaste noe du har jobbet med lenge. Men jeg gjør gladelig dét fremfor å la være å lære av feilene vi gjør.

Det krever trygghet i teamet. Trygghet til å foreslå, spørre og ombestemme seg.

Hvordan legger 321 til rette for at du skal lære

Alt dette hadde vært vanskeligere hvis han sto i et miljø der læring først og fremst var noe man gjør på kveldstid.

Hos 321 er det flere ting som gjør det enklere å holde nysgjerrigheten varm:

• Vi har en fast fagdag hver måned. I betalt arbeidstid. Der det er obligatorisk deltakelse (innafor rimelighetens grenser)
• Vi drar på de konferansene og faglige arenaer vi vil
• Vi har frihet til å lære på den måten som funker for deg og meg — gjennom bøker, eksperimenter, kurs, videoer eller diskusjoner. Jeg kjøper de bøkene jeg vil — 321 betaler
• Vi jobber hele tiden med å ha et miljø der læringsvilje og nysgjerrighet er høyt verdsatt, ikke bare nevnes i en strategi.

Det gjør noe med deg å være omringet av folk som også vil lære. Det er veldig smittsomt.

Press enter or click to view image in full sizeVil du jobbe med Ole Hjalmar?

Han der har jeg lyst til å jobbe med!

Ole Hjalmar er akkurat den typen utvikler vi er stolte av å ha i 321:

• faglig sterk, men fortsatt nysgjerrig og aldri utlært
• trygg nok til å være pragmatisk
• raus med det han kan
• mer opptatt av at prosjektet lykkes enn av å «vinne» teknologidiskusjonen
• åpen, ærlig og modig

Kjenner du at du har lyst til å jobbe med folk som Ole Hjalmar? Da er det kanskje ikke helt tilfeldig at du leste helt hit?

Ta kontakt med Ole Hjalmar eller en av oss andre i 321 — så tar vi en kaffe!